Nå har vi altså flyttet rund på nesten alle møblene på Madelens rom. Hensikten var at det skulle være mulig å ha sovesofaen permanent som en dobbeltseng, men slik ting sto før, gikk ikke klesskapet ordentlig opp dersom senga var brettet helt ut. Men det har vi nå gjort noe med. I siste liten fikk vi beskjed fra gutta om at de ikke kunne komme likevel. Egentlig var det vel bare greit, så fikk vi holdt på slik vi selv ville.
Før-bilde
Før-Bilde 2
I løpet av prosessen flyttet vi alle sakene inn på mitt rom. Det vises her.
Etter-bilde
Madelen er fornøyd med den "nye" senga si
Vertsmora vår, Sylvie, var heller ikke så misfornøyd med resultatet
Etter at vi hadde holdt på med rydding, flytting av møbler og bruking av både borr og skrutrekker, fant vi ut at det var på tide med mat, så vi gikk ned til det blå huset her nede, Kebabsjappa, der vi spiste hver vår Döner.
Så fant jeg ut at det var på tide å legge ut bilde av huset vårt.
Madelen er veldig fornøyd av hvordan det ser ut bakfra.
Forfra ser det heller ikke så verst ut. Egentlig syns jeg det ser ganske lite ut, men siden det er så langt som det er, har vi god plass til oss fire som bor her og laboraoriumet.
For ca. en time siden ringte Madelens mor fra Norge og sa at hun akkurat hadde fått pakken med julegavene. Derfor fant jeg ut at det var på ride å opplyse om at vi har sendt pakker med julegaver hjem til Norge, for en uke siden.
Julegavene som skulle til Norge. Heldigvis har vi bare et par hundre meter til postkontoret, slik at det ikke var noe problem for oss å bære dem.
Den største pakken sendte altså jeg, mens Madelen bare hadde en liten pysepakke med nesten ingenting i. Likevel betalte jeg 35 € i porto, mens Madelen betalte hele 30 €.
Så nå er det bare 14 skoledager igjen før jul. Det er helt surrealistisk at jeg har bodd her hos familien Erdmann sammen med Madelen i en måned i dag. Det føles virkelig lenge siden jeg flyttet fra den forrige vertsfamilien nord på øya, og jeg syns denne bo-sammen greia egentlig har gått kjempebra. Selv om vi har potensiale når det kommer til å snakke tysk oss i mellom.
Og at adventen startet i går, er for meg også bare helt rart. På markedet noen hundre meter fra oss, er julegrana kommet opp med lys og stjerne i toppen. Vertsmora vår har pyntet bordet med adventskrans, og utenfor på trappa henger det biter av noen juletrær med julekuler og glitter. Men temperaturen og klimaet tilsvarer ikke på noen måte siste dagene av november, slik jeg kjenner det. På dagtid kryper termometeret opp mot 10-tallet, og den dagen vi hadde med snø i begynnelsen av november, kan godt se ut til å bli den eneste i det hele tatt. Uheldigvis. Den eneste forskjellen jeg kan se fra nå og for en måneds tid tilbake, er at det merkes at det blir tidligere mørkt om kveldene, gjerne litt etter kl.16.
Etter å ha lest bloggene til andre utvekslingsstudenter, er det flere som kjenner på hjemlengselen. Hos meg har den ikke kommet, men jeg ser ikke bort i fra at den sniker seg innpå i jula. Jeg skal jo tross alt feire jula i et helt annet land med helt andre folk. De eldre vertsbrødrene våre på noen og tyve år kommer hjem i jula, i tillegg til oss og våre vertsforeldre. Det tror jeg blir koselig.
På lørdag skal vi på julemarked i Rostock sammen med IECen vår, vertsfamilien vår og de andre utvekslingsstudentene hans med vertsfamilier. International Exchange Coordinator er tittelen på den som utvekslingsorganisasjonen vår, EF, har som områdesrepresentant. Det er han vi skal ringe hvis vi har problemer, og han er også kontakten for vertsfamilien vår, hvis de har problemer. Vår IEC heter Martin, er i 20-årene og bor i Greifswald, på fastlandet.
Og ellers er det nå siste innspurt på skolen før jul. Egentlig ikke for oss da, ettersom vi ikke får karakterer dette semesteret, men det betyr at det nærmer seg neste semester, og det er en litt skremmende tanke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar